Hurra for 8.mars

Hurra for 8.mars

Forestill deg en orkesterdirigent. Som står og fekter foran et stort symfoniorkester. Se så for deg en regissør, lett henslengt i regissørstolen, eller lent mot kamera. Forestill deg en jazzmusiker. En spesifikk person.
Og nå, tenk på et geni.
Var noen av de du tenkte på kvinner?

Hvis svaret er ja ønsker jeg meg nettopp deg inn i følgende sammenhenger: opptakskomiteer, utvalg der det fordeles støtte til for eksempel filmskaping, utdeling av kunstnerstipend og prosjektstøtte. I juryer generelt. Jeg slenger forresten med et yrke til: pilot. Fremdeles assosiasjoner til et spesielt kjønn?

Jeg er jazzmusiker. Selvutnevnt sådan. Med det mener jeg at ingen noen gang har godkjent meg som jazzmusiker. Derimot har komiteer og utvalg, utelukkende bestående av menn, flere ganger underkjent meg som dette. Jeg har selv måttet gi meg statusen. Fordi jeg er jazz, elsker jazz og synger jazz. Profesjonelt. Det betyr at det er mitt yrke og har vært det i 13 år. De nevnte erfaringene i jazzverden har bidratt til at hver gang jeg skal skrive en søknad, ringe en salgstelefon eller gå på jam med jazzgutta, må jeg først gjennom kvalmeanfall og svettetokter. Ofte panikkangst. Lite pene tanker om meg selv får feste og innvendingene står i kø. Det krever navigering på høyt nivå og en hel del profesjonell hjelp i form av coaching og terapi for å orke å stå i det.

”Du kan bli hva du vil” er en moderne slogan. Ja, hvis du kan stå på bena i møte med patriarkatet. Vurderinger sitter i ryggmargen og fjernstyrer. Når ikke alltid frem til hjernen der vi kan få øye på dem og så kan granske dem. Vi tar valg og avgjørelser basert på reflekser. Innlærte, ubevisste reflekser. Dette er i mine øyne farlig.

Her om dagen kjørte jeg Hengsrudveien mot Bispeveien, på vei til Revetal. Ut av siste svingen, før den lange flaten bort mot krysset,  hadde jeg fått bak meg en hissig pick-up. På grunn av møtende biler kunne han ikke kjøre forbi på flaten. Lå tett i baken på meg, ubehagelig tett. Kjente sjåførens utålmodighet som prikking i nakken. Roet meg ned med å tenke at min lille, lette el-bil, som har en tendens til å danse på islaget i veibanen, ikke kunne gå fortere om jeg skulle komme frem i sikkerhet. Veien var dekket med tjukk, ustrødd is. Vi nærmer oss T-krysset, og da ser jeg at en jente på sykkel skal over veien. Hjelm på hodet, skolesekk på ryggen. Hun stiger av sykkelen ved fotgjengerfeltet og ser mot meg, som stopper. Vi smiler til hverandre og vinker mens hun går over. Et gyllent øyeblikk. I samme stund merker jeg pick-upen presse seg forbi meg på høyre side, svinge ut og suse oppover Bispeveien. Det søkker i meg. Denne mannlige irritasjon og utålmodighet har jeg opplevd for mye. Den har satt seg i nervesystemet.

Situasjonen rakk aldri å bli farlig for jenta, men ubehaget av å bli jaget og pushet bort fra viktige, kall det myke, verdier, som å ta hensyn til et utsatt liv langs veien blir sittende i systemet i flere dager. Vekker for mange assosiasjoner. Og ja, jeg kobler denne utålmodighet til menn. Og nei, jeg hater ikke maskulinitet og menn. Tvert i mot. Jeg elsker det og trenger det. Men helst i sine lyse aspekter. Det går an å ta inn hele bildet. Det går an å holde sine hester og pløye jorden dypt og miljøvennlig slik at høsten, vår alles høst, blir god. Til denne vidunderlige kraft, som målrettet utretter, som konstruerer og monterer, hogger, løfter, sleper og slenger, vil jeg med min varmeste, mykeste inderlighet si: la oss gifte oss. La oss forene våre ulike styrker og sammen bli noe menneskelig, fungerende og fruktbart. Skal verden klare seg må det lyttes til kvinner. Vi har en jobb å gjøre som kan sammenfattes i følgende oppfordringer: kvinner, vær et subjekt!  Tre fram med tydelighet. Vis verden hvem du er. Og til alle menn, som kan støtte oss i denne tilblivelse og dermed bidra til å redde og bevare verden vil jeg si: bli feminist!

Og husk, dette er en innsde-jobb. Vi er alle både kvinne og mann.

Legg igjen en kommentar Share

4 Responses to “Hurra for 8.mars”

  1. 2018-03-08 08:39
    Synnøve

    Gratulerer med 8.mars. Når jeg skulle tenke på en jazzmusiker så tenkte jeg på deg. Der du sang på Herr Nilsen sist søndag kveld. Du var den som fikk mest applaus og som berørte mitt hjerte. Stå på

    • 2018-09-25 15:28
      elihelland

      Klemmings!

  2. 2018-03-08 18:20
    ChristaLis

    Hjertens Takk for det Subjektet du er … og for den poesien du få fram i subjektiv tale

    • 2018-09-25 15:28
      elihelland

      Tusen takk!
      Klem

Legg igjen en kommentar